Jeg er en jente som endelig har bestemt seg for å slanke bort de overflødige kiloene.
Som et hjelpemiddel skriver jeg denne bloggen som skal hjelpe meg å holde en oversikt over hva jeg driver med og hvordan jeg gjør det.
Min "historie"
Jeg har alltid vært en veldig matglad jente, som startet veldig tidlig med voksenporsjoner på restaurant. Husker at jeg som ti-elleve åring satt på mcdonalds og syntes 1 bicmac var i minste laget. Dette skjedde også på restauranter, jeg bestilte en vanlig porsjon og spiste opp hele, og gjerne mer til hvis jeg fikk sjansen til det.
Gjennom oppveksten har jeg alltid spist mat med mamma og pappa, og jeg har ofte fått det jeg har hatt lyst på. Hvis jeg ikke likte maten, spiste jeg meg gjerne akkurat mett, men hvis jeg likte maten.. DA kunne jeg spise mye da! Jeg og mamma kunne gjerne sitte i en time eller to etter middagen og småspise på den maten som var igjen. Vi kunne dele et vanlig pizzastykke i 4-6 deler, men ende opp med å spise hele likevel. Dette er noe som ligger i mamma sin familie, hun er vokst opp i en liten bygd i nord norge hvor det var langt til nærmeste butikk, og det ofte kunne være dårlig med mat. Min tante og mamma liker å sitte lenge lenge ved matbordet og gomle på middags-rester. Dette har ført til overspising rundt 2-4 ganger i uka, oftest fredag og lørdag, hvor det har vært den faste fredagstacoen og lørdagspizzaen som har gjort sitt med vekta.
I en rettslæretime på skolen satt jeg og han jeg sitter ved siden av å sjekket næringstabelen på McD sine hjemmesider og satte sammen en meny som vi hadde litt lyst til å spise. Dette innebar ikke bare 1 men opp til 4-5 hamburgere, med fult tilbehør og ekstra ved siden av. Dette planla vi faktisk å spise, men droppet det da vi kom dit og fant ut hvor mye det faktisk var.. Men de få gangene jeg er på McD spiser jeg gjerne 1 bigmac og en mindre hamburger, cheesburger eller chicken salsa ved sidenav, jeg spiste aldri pommes fritt, for er det noe jeg er velsignet med, så er det at jeg nesten ikke kan fordra det.
Denne hendelsen skaffet meg også russenavnet mitt "miss McDonalds"
Før trente jeg regelmessig, på det meste 4-5 ganger i uka hvis jeg hadde tid. Jeg elsket det, men måtte dessverre slutte siden jeg måtte prioritere jobb og skole, dette er et valg jeg har angret på mange ganger, men jeg hadde rett og slett ikke fått tid, og da er det bare dumt å betale nesten 500kr i mnd for et medlemskap man aldri får brukt. Etter at jeg slutta å trene gikk jeg ned ca 3kg i muskler, da veide jeg ca 72kg.. Hadde ligget veldig lenge på en stabil vekt rundt 75.
Etter dette startet vektoppgangen, jeg mistet mer muskler og la på meg mere fett! På kort tid var jeg oppe i 78kg og der lå jeg ganske lenge, og var ikke veldig fornøyd med det. Prøvde meg på lavkarbo i april 2010, men det funket bare i 9 dager, men fikk en liten vektreduksjon, som kom fort på igjen, dessverre.
Resten av året spiste jeg som jeg selv ville og prøvde å trene nå og da, med varierende hell. Jeg veide meg nesten aldri!
Nyttårsaften 2010(til 2011) startet jeg min første slankeblogg, det var et prosjekt jeg startet med ei venninne, men hun har hoppet av blogginga nå, men vi snakker fortsatt kosthold når vi møtes.
Bloggen skulle som denne være en motivasjon til å drive med slanking og riktig kosthold. Den var der rett som slett som en påminnelse om hva det var jeg drev med.
Nyttårsforsettet mitt var "gå ned 10kg før sommerferien med sunt kosthold og trening" Jeg hadde altså 6 mnd på meg til å gå ned så mye, noe jeg så på som overkommelig.
Dette så jeg først og fremst på som et delmål, mitt andre mål var "gå ned 5-10kg til før neste jul". Jeg hadde altså håpet på en vektnedgang på totalt 15-20kg! Fra 81,5 --> 63. (63kg har jeg regnet ut at er helt perfekt, da får jeg en BMI på 22,3)
Da jeg startet den var målet å gå ned i vekt med et sunt kosthold og trening. Treningen gikk bra i sånn ca 2 uker, så fant jeg ikke tid til det mer. Kostholdet gikk også så som så. Jeg var flink til å oppdatere og følte at jeg gav litt av meg selv, selv om jeg ikke la ut hvem jeg var.. Vekt og kosthold er noen ganger et litt ømfintlig tema.
Da jeg startet mitt sunne og bedre 2011, slik jeg har startet hvert eneste år de siste 5 årene, var det med statens kostholdsråd i bakhode, jeg skulle spise lite fett, mer protein, grovt brød eller knekkebrød, drikke nok melk og spise 5 frukt og grønt om dagen. Det gikk egentlig veldig bra i starten, jeg skeiet aldri ut og spiste bare godteri på fredag og lørdag. Problemet som oppsto og som ødela hele opplegget var overspisingen.
Selv om jeg fulgte rådene og alltid prøvde å velge et sunnere alternativ endte jeg opp med bare å gå opp og opp i vekt.
Etter en Londontur i Mars bestemte jeg meg over natten at jeg skulle starte på lavkarbo igjen. Da hadde vekta krøpet opp på svimlende 81,6 (jeg runder det av til 81,5 siden det er lettere å huske, og det er et rundt tall). Jeg hadde lagt meg da jeg fant ut at jeg skulle starte, og jeg måtte ringe mamma som satt i overetasjen og si at hun måtte lage en stor porsjon egg og bacon til dagen etterpå, for nå, NÅ skulle jeg gå ned i vekt!
Mamma har vært litt av og på lavkarbo i rundt 1,5år..
Etter denne omleggingen har jeg bare hatt positive sider med lavkarbo.. Det eneste negative har vært ketoseånden og ikke et alt for stort repertoar av alkoholholdige drikkevarer, har som regel blitt vodka.
På 3 mnd har jeg gått ned over 10kg. Jeg har skeiet litt ut, og gått opp i noen perioder hvor jeg vet jeg ikke hadde trengt det, som i russetiden, da ble det en veldig stopp i vektnedgangen og jeg gikk heller opp i vekt. Så alt i alt, har jeg nok gått ned ganske mange flere kg enn 10.
De siste ukene har jeg gått til innkjøp av Frisk med lavkarbo og Matrevolusjonen. Bøker jeg til nå har vært veldig fornøyd med.
Jeg møter mange rundt meg som ikke kan fatte og begripe at lavkarbo kan være bra for kroppen, men da forteller jeg bare litt om alle de gode sidene man opplever. Etter at jeg startet har jeg jo som sagt gått mye ned i vekt, jeg overspiser så og si aldri, og jeg har nesten ikke lyst på karbohydrater i det hele tatt, kommer noen bølger nå og da, men da prøver jeg å tenke på noe annet.
De få gangene jeg virkelig ender opp med å spise mye karbo får jeg veldig vondt i hode, blir trøtt og blir oppblåst i magen, så det frister aldri til gjentagelse.
Trening har jeg ikke gjort noe særlig av de første 10kg, men jeg har planer om å gå ned nesten 10kg til, og da må det nok litt trening til for å virkelig få fart på forbrenninga.
Håper jeg klarer målene mine, og at jeg kan fortsette med lavkarbo til jeg spyr!
